Bier levde og samlet honning lenge før vi mennesker reiste oss på to ben. Så langt tilbake som for 50 millioner år siden startet biene sitt sosiale levesett. På Baltikum, i en klump med rav, er det funnet en fossil representant for honningbienes forfedre.  

At honning kan brukes til nesten alt, og derfor er svært verdifull, visste de i Spania allerede for 14.000 år siden. Hulemalerier fra den tiden viser mennesker i taustiger som har tatt seg frem til bienes bosted i en fjellvegg. De hadde med seg kurver som de samlet bienes vokskaker i. Senere ville menneskene kontrollere de små insektene. Hule trær med bier i ble enten skåret ned og fraktet hjem til boplassen, eller de ble voktet av familien der de sto. Trærne var verdifulle og gikk i arv. Etter hvert ble det alminnelig å lage kuber for biene, slik vi kjenner det i dag. Om ikke så alt for lenge er det kanskje mulig for våre vitenskapsmenn å avsløre hva som fikk våre forfedre til å risikere livet for honning.

Kosttilskudd

Honning gir oss en rekke sporstoffer som kroppen trenger. Faktisk er det slik at de forskjellige mineraler, vitaminer, antioxidanter og aminosyrer vi finner i honning, ganske nøyaktig tilsvarer de vi finner i kroppen. Det er derfor honning er så glimrende som kosttilskudd.

Men kosttilskudd er bare en liten del av bruksområdet. Bruken av honning innenfor tradisjonell medisin øker stadig. Gamle kjerringråd blir til vitenskapelige studier, og resultatene er slående. Det er gjort over 1.000 nye studier om honningens legende egenskaper, og stadig nye gjennomføres.

Mage- og tarmlidelser

Kullhydratene i honningen blir lett tatt opp i blodet gjennom tarmsystemet. Dette fordi honning hovedsakelig består av fruktose og glykose - såkalt monosakkarid eller enkeltmolekylsukker - som ikke trenger ytterligere nedspalting for å gå over i blodbanen. Derfor gir honning et meget raskt energiopptak, og kan med fordel brukes som energi- og sportsdrikk.

En annen fordel er at honning ikke belaster tykktarmen, fordi den opptas i blodet mens den passerer tynntarmen. Alminnelig sukker er derimot et såkalt disakkarid, som består av to sukkermolekyler. Disse sukkerartene krever spaltning ved hjelp av tykktarmens enzymer før de tas opp i blodet.

Studier har vist at mennesker som lider av betennelsessykdommer i tarmen ofte har så små mengder enzymer i tarmen at de vanskelig kan få en fullstendig nedbryting av sukkermolekylene. Sukkermolekyler som ikke blir opptatt i tarmen fungerer som føde for de skadelige bakteriene i tykktarmen, som da kan formere seg kraftig. Mennnesker med slike lidelser oppnår ofte en bedring ved å bytte ut vanlig sukker med honning i kosten. Uabsorberte kullhydrater utgjør også den største kilden til luft i tarmene.

Undersøkelser er i gang for å avdekke om forskjellige honningtyper kan ha en gunstig effekt på magesår. Foreløpig viser manukahonnning fra

New Zealand lovende resultater. I det siste er det oppdaget flere honningsensitive bakterier, hvorav helicobacter pylori, som gir mavesår,

er den viktigste.

Forstoppelse

Honning har også vist seg å ha en svakt avførende virkning. Ved lettere forstoppelse kan følgende hjelpe: 

To teskjeer linfrø bløtgjøres i lunkent vann i 10 min. Deretter tilsettes 1 teskje honning, før det hele drikkes.

Enzymene i honningen bidrar til en bedret fordøyelse av andre matvarer. Honning inneholder de fleste aminosyrer kroppen har bruk for. Honning har dessuten en antibakteriell og antibiotisk (bakteriedrepende) effekt.

Sår og arrdannelse

Allerede for 4.000 år siden kjente egypterne til honningens effekt på sår og snittsår. Påfør honning på forskjellige typer sår og de vil væske mindre, gro raskere, gi færre infeksjoner og gi betydelig mindre arrdannelse. Det siste er det forholdet det knytter seg størst forventning til i dag, og som er mest undersøkt og best dokumentert.

Honning virker også smertedempende og lindrer irriterte hudområder. Påfør for eksempel honning på et brannsår og dekk med gasbind og et pustende plaster. Svien forsvinner i løpet av et øyeblikk.

Man mener at honningens antibiotiske effekt hovedsakelig skyldes det lave

vanninnholdet, som gjør at bakteriene ikke overlever særlig lenge. I tillegg har det også stor betydning at honning inneholder inhibiner eller bakteriehemmende/-drepende stoffer.

Liggesår

I Danmark bruker sykehusene tykk honning i kampen mot gjenstridige liggesår. I tillegg til at honningen er antibakteriell, og dermed bekjemper bakteriene i såret, trekker den til seg fuktigheten som gir bakteriene gode leveforhold. Så et godt omslag med tykk honning tørker ut vonde liggesår og helbreder dem, - uten bruk av antibiotika eller penicillin.

Tørre lepper

Prøv honning på tørre lepper om natten, det gjør dem både bløte og smidige. Prøv også en blanding av like deler honning og glycerol på tørre lepper eller andre tørre hudområder.

Forkjølelse

Honning mot forkjølelse er et gammelt kjerringråd. Flere oppskrifter kan prøves:

Finhakk en stor løk og bland med fire spiseskjeer honning. La det stå i tre timer. Sil løken fra. Ta en spiseskje av denne saften tre ganger daglig.

Eller hakk to fedd hvitløk og bland med to spiseskjeer honning. La det trekke i 10-15 minutter og drikk. Hvitløk blandet med honning sies å kunne stoppe et astmaanfall.

Du kan også røre to teskjeer honning ut i en kopp varm melk. En kjent og kjær drikk ved forkjølelse.

Hoste

Her har du to honning-resepter som kan hjelpe mot hoste. Den første med sitron og den andre med gulrot.

Varm to kopper med vann, bland inn saften av en sitron og rør inn en spiseskje med honning. Drikk den mens den er varm.

Du kan også ta en kopp med friskpresset gulrotsaft og tilsette to spiseskjeer med honning. Så bruker du en teskje av denne miksturen med jevne mellomrom. Den virker både hostestillende og lindrer en øm hals.

Vondt i halsen

Endel av oppskriftene mot hoste kan med fordel brukes mot vondt i halsen. Du kan også lage deg en kopp varm urtete eller grønn te med honning. Ikke rør inn honningen mens teen er for varm. Da ødelegges noen av de virksomme sporstoffene (enzymene).

Pollenallergi

Pollenallergikere må ofte ta store doser medikamenter for å dempe symptomene. De mest alminnelig er antihistaminer og kortisonpreparater i tablettform, eller lokal behandling med øyedråper og nesedråper.

De fleste pollenallergikere tåler honning, selv om honning inneholder en del pollen. Dette kan utnyttes ved å ta en jevnt stigende dose med honning hver uke i vinterhalvåret. Helst en lokal honning, som vil inneholde et utvalg av den lokale pollenflora. Flere pollenallergikere vil oppleve en bedring allerede det første året, men ofte merkes en ytterligere forbedring etter 2-3 år.

Overvekt

Honning har moderat til høy glykemisk indeks (GI), avhengig av hvilke sukkerarter den inneholder. Nektar fra forskjellige blomster inneholder forskjellige sukkerarter, og sukkermengden kan variere mye. Biene bruker et enzym til å omdanne sukrose til glukose og fruktose. Fruktose smaker søtere en glukose og er ofte mer flytende. Jo mindre glukose, dess lavere GI. Det er ikke tilrådelig å spise store mengder honning hvis man skal slanke seg. Det er imidlertid en fordel å bytte ut vanlig hvitt sukker med honning, særlig hvis det er honning med moderat GI, som for eksempel urørt sommerhonning. Et gammelt slankeråd anbefaler følgende blanding:

En teskje eplecider og to teskjeer honning blandes i et glass usøtet grapefruktjuice og drikkes en halvtime før måltidet.

Samtidig som dette reduserer apetitten, kan det hjelpe til med å regulere

skjoldbruskkjertelen og fjerne fett.

Hår og hodebunn

Kløe i hodebunnen kan være et problem for mange og kan ha mange årsaker. Oftest skyldes det flass og eksem. En gruppe forsøkspersoner ble bedt om å gni inn hodebunnen med en oppløsning av 90% honning og 10% lunkent vann. Etter tre timer ble honningoppløsningen vasket ut, og alle forsøkspersonene rapporterte da en markant forbedring i symptomer som kløe, flass og sår hodebunn. Enkelte forsøkspersoner fortalte også om  mindre håravfall etter behandling med honning. I alle disse tilfellene anbefales det å vedlikeholde med én behandling i uken.

Produktinfo

Honning er et naturprodukt som ikke har en standard sammensetning. Derfor er det vanskelig å bruke honning i større mengder, for eksempel på sykehus. Det er viktig å bemerke at barn under 12 måneder ikke skal ha honning. Til barn over 12 måneder og til voksne er honning et helt ufarlig og utmerket tilskudd til den daglige kosten.